Hils på han SkrattOla

Alle har vel en nisse de har et spesielt forhold til, og her er min:

Han heter SkrattOla og er en veldig sjarmerene, men også en skummel liten fyr. Han har fulgt meg gjennom hele livet

-i alle fall så langt tilbake jeg kan huske.

En god gammeldags nøtteknekker som i dag er for gammel og sliten til å gjøre jobben sin. Barnebarna synes han er litt skummel, for når han hilser på dem må han "smake" litt på en liten øreflipp eller en nesetipp.... Men når de ser at han ikke biter så hardt så tør de hilse på han og vil gjerne leke med han.

MEN DA SIER HO MOR NEI!

Han fikk nemlig hard medfart da ungene våre var små. Leken med han SkrattOla hadde gått litt vilter for seg og da vi voksne kom hjem var han SkrattOla sprorløst forsvunnet!

Hadde han gjemt seg, eller hadde noen gjemt han???

Gleden var stor da han dukket opp igjen blant julepynten neste jul, og da oppdaget vi at han rett og slett hadde sprukket!

Om det var av sinne, av brutal medfart i vilter lek eller om det rett og slett var en yrkesskade, det vet jeg ikke:)

Derfor er han SkrattOla nå pensjonert nøtteknekker som lever det søte liv med en liten bijobb som nøttepasser;

Han sitter der i nøtteskåla og skuler ned på de moderne blanke nøtteknekkerne.

Han liker dem ikke, men han forstår at andre nå må utføre den jobben han så trofast har utført i mange år.

ER HAN IKKE FIN??

I Hjemmet nr. 50 kom jeg over disse tre karene.

Jeg tror det må være fetteren og et par nevøer av han SkrattOla.

-----------------------------------------------------------------------

I dag er den store brødbakerdagen;

Grovbrødene har blitt oppgradert til "julebrød". Et par-tre dl. tyttebær og omtrent like mye grovhakkede valnøtter i deigen gjør susen!

GOD HELG:D