mandag 31. mai 2010

Fugleliv




Hyttenaboan, "han Kjell og ho Kjellrun", har for 3. året på rad etablert seg tett inntil hyttetrappa.

Det er ikke alltid like lett å liste seg inn og ut av hytta, og ikke kunne runde hushjørnet for ikke å forstyrre de vordende foreldre. Man glemmer seg jo innimellom og får en illsint "Kjell eller Kjellrun" etter seg når man går for nært.

Men, du verden så koselig det er å følge med på dette fuglelivet! Man føler seg jo nesten som besteforeldre til avkommet når "svangerskapet" får et lykkelig utfall.




For 2 år siden fikk vi oppleve at eggene ble klekket og at 3 små nøster tumlet rundt på gårdsplassen. Etter noen få dager ble ungene så store at familien på 5 begynte å bevege seg nedover mot fjæra. Foreldrene strevde fælt med ungeflokken som løp på kryss og tvers innover marka og det ble ikke lettere når de skulle krysse veien. De kunne ikke valgt et verre tidspunkt, midt i rusjet med biler som skulle nå ferga til byen en søndags ettermiddag!

Han far sjøl måtte trå til når ungene vinglet fram og tilbake nede på veien; han stoppet bilene og loset flokket over veien til alles munterhet:))

Så fant de seg en fin plass i fjæra og levde lykkelig sammen hele sommeren, -og siden har ingen sett dem. Eller er det kanskje det samme paret, eller deres avkom, som kommer igjen og igjen og bygger reir ved hyttetrappa??