Et altfor stort gammelt grantre sto i hagen hos broren min, klar for felling fordi det tok hele utsikta
Mannen min fikk forhindret at treet gikk på fyllinga
Han hentet det,
kappet og saget,
limte og skrudde,
høvlet og pusset
oljet og pusset og oljet og pusset i det uendelige...
Og vips,
eller det var jo absolutt ikke noe vips, men masse arbeid,
så hadde yngstedattera vår fått seg nytt spisebord
Er det ikke flott?
Et solid og kraftig bord med masse sjel, stått i hagen hos onkelen fra det var bittelite
og omgjort til bord av den flinke pappaen hennes
Bordplata er grov og full av "liv", og det blir nok mere sjel i det etter hvert som det blir preget av tidens tann
Om det skal beises eller forbli oljet vites ikke i denne stund
Enn så lenge får det være som det er nå
Og jeg er så stolt av gubben min atte....!!!!!!!!